Uninstall

Som dere leser her, så har jeg da kommet inn på Fotofagskolen i Trondheim. Var på intervju rundt den 20. forje måndede. Forventet ikke svar så fort. Men værtfall... JEG KOM INN FOR FAEN!!!! Jeg er så overlykkelig at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg tror det enda ikke har gått opp for meg helt egentlig. Har kanskje fått meg plass å bo i Trondheim også, det er under diskusjon. Så blir vell snart en Trondheimstur på meg for å se plassen og gjøre ett godt inntrykk. Jeg håper værtfall at jeg virkelig får den plassen å bo. 

Har studiestart 20.August. Så nå blir jeg offesielt trønder igjen. Har ikke bodd i trønderlag på 5 år nå tror jeg. Skal bli godt å komme "hjem".

BTW, slik så jeg for meg at jeg så ut timene etter jeg hadde blitt tatt inn. :3

Jeg sto opp svært sent i dag. Er vell enda ikke stått opp onklig. Men i går før jeg la meg, så var jeg så fast bestemt på at i dag skulle jeg jobbe med skolearbeid! ... Men bruker så lang tid på å komme igang. Jeg har så mye på tankene, det er så mye rot i tankene mine at jeg klarer ikke å konsentrere meg. 

Jeg kan gi dere noen funfacts !

I den orginale historien av Tornerose, så ble hun voldtatt av kongen og fødte to barn.

I den orignale historien av rødhette, så spiste hun og ulven bestemora sammen. 

Otere holder hender når dem sover for å ikke drive fra hverandre.

Harry Truman fant sin fremtidige kone på søndagskole når han var 6 år, aldri elsket en annen siden da.

Jeg er svært glad i sjokolade

Vell jeg har også begynt å pakke ned leiligheta. Det føles svært godt ut ! Endelig skal jeg vidre i livet. Jeg tror virkelig det er nomadesamen i meg som snakker. Jeg har ikke bodd i Hamar ett år en gang og er allerede ivrig på å flytte videre. Men jeg skal flytte til Trondheim, det er jo så og si "hjemme". Bodde i komunen ved Trondheim i 14 år ca. Og nå etter så mange år skal jeg flytte tilbake. Det er litt rart. Men jeg har vokst så mye at det føles ut som å flytte til en helt ny plass. 

Også må jeg få skryte over at jeg har begynt å trene ! Jeg tenke at siden jeg har låft venninda mi å trene med henne i sommer (eneste tiden jeg får med henne <3) siden hun skal i militæret. Jeg var ikke alltids jenta med dårligst kondisjon og utholdenhet. Men jeg vil imponere, jeg vil imponere mange ! Også har jeg så god tid i Hamar, og det å sitte stille å bare glo i veggen gjør deg ikke så lykkelig.

Man kan si jeg ikke har så mye til liv om dagene. Dagenemine går ut på det samme.. Jeg våkner sent, får meg i gang til å trene, trener 3-4 timer, mediterer, spiser middag og sitter i 6-7 timer å ser anime til jeg går å legger meg. Jeg har absolutt ingen motivasjon til å gjøre noen av andre hobbyene mine eller mine andre interesser. Men i det jeg skal legge meg, så er det så mye som rokker i hjernen min. Alt jeg vil gjøre kommer som ett skudd i meg, men jeg prøver å holde en liten orden på døgnrytmen, selv om det egentlig er nytteløst siden jeg er så glad i å sove hele dagen. Så jeg prøver å bare organisere alt jeg tenker på.. Så kom jeg på fortiden.

For noen år siden, så hadde jeg en virkelig god venn. Han var rar, brutal og ofte svært frekk med meg. Men han ringte meg hver dag, vi så hverandre ofte. Men det er denne ene hendelsen som virkelig sitter i meg. En dag hadde en annen gutt fått meg til å gråte. Jeg ble så overasket av responsen hans på det. Han kom inn på rommet, så meg gråte, spurte om hvem, også braste han ut med ett smell og skulle da ta denne gutten, banke litt vett i han eller noe slikt. ichiban no takaramono :)

Siden jeg har så mye fritid, så fant jeg ut at jeg reiste hjem for en månedes tid. Har vært hjemme nå snart en uke og det er skjønt herlig ! Været er forferdelig, regner sidelengs, må bruke bobblejakke ute, så vidt sol, vått og kaldt. Men jeg tenker "eeeh, Bikinivær!" Mens dem i Hamar ville antagelivis tenkt noe slik som at verden kom til å gå under. Har kommet så langt at jeg har søkt om plass å bo i Trondhjem, fått sendt inn søknaden til skoleplass. Nå er det bare å vente.

- Foresten, stefaren min kom hjem med karameller i går. Jeg har allerede spist opp alle de rosae <3

Siden jeg har sluttet to av fagene mine på høgskolen, så har jeg svært mye fritid. Mye tid alene, siden de andre har enda mye skolearbeid å ta seg til. Men for meg gjør det ingenting, jeg har masse jeg skulle gjort ! Så mens jeg er alene, så har jeg sett ferdig How I Met Your Mother(det som er kommet ut) på noen dager,  lest ferdig Chobits, begynt å se serien, sesong 2 av Full House, tatt meg opp på alle filmene jeg ikke har fått sett, og filmene jeg har sett mange ganger, begynt å spille Kingdom Hearts 2 og planlegger å fullføre så snart jeg kommer tilbake til Hamar.

Men slik er det på "nerdefronten". Jeg har mere i livet enn bare å glo på en skjerm. Jeg baker, lager gode middager, legger meg tidlig, og står opp i 8-9 tiden om morgenen. Men før jeg fikk den døgnrytmen, så var jeg våken i rundt hele klokka. Så jeg måtte fikse det, så begynte å gå turer om morgenen. Når sola begynte å våkne over Hamar. Jeg bare gikk, gikk steder jeg aldri hadde vært. Jeg tror jeg gikk meg bort for en stund der også, jeg ville se nye steder av Hamar, men plutselig var jeg på den samme vegen jeg hadde startet på.....

I dag våknet jeg svært sent. Jeg har snudd døgnet mitt på tryne igjen. Ikke noe særlig lurt. Men jeg våknet atter en gang i dag, smygtittet igjennom gardinen, sola skinte. Ikke det at jeg ser sola, for den er alltids på baksiden av bygget jeg bor i. Men den lyser opp alt jeg ser, når jeg ser ut vinduet. Himmelen var blå, noen få hvite skyer, snøen smelter, folk i biler kjører litt mer uforsiktig, fotgjengere går litt fortere, men så svært sakte over isen, også fort igjen.

Jeg ble sittende og bare se på verden i en halvtime, tenke "Flytter jeg virkelig fra dette paradiset?"

For dere som ikke har fått det med dere, så ja, jeg flytter. Studiet her på Hamar var ikke slik jeg ville ha det. Jeg vil drive med foto og film, så søker meg vidre på det. Men jeg håper på å flytte til Trondhjem da. Det er vell også ett lite paradis.

Gjett hvilken anime det er fra! En av mine favoritter.

Ei venninde anbefalte meg å lese The Hunger Games, jeg har akkurat blitt ferdig med første bok. Satt oppe i forleden natt å leste. Jeg skrek så mye en stund at jeg måtte legge fra meg boken. Jeg kunne ikke lengre lese hva som sto.

"Here your dreams are sweet and tomorrow brings them true. Here is the place where I Love you"

I dag har jeg vært på jakt på våre bibliotek her i Hamar etter bok nr 2. Den var så klart ikke å finne. Jeg er så blakk at jeg kan ikke kjøpe den heller. Så valget enten å få låne den privat, eller smiske med mamma's pengbok. Men jeg ønsker meg alle bøkene innbundet!

- Dette er da min Mockingjay. Det er en blanding mellom en Jabberjay som er avlet fram av The Capitol, og en mockingbird. Dere vil se at Mockingjay'en har en veldig sentral rolle i bøkene. Jeg ønsker meg en virkelig Mockingjay!

I det siste, kanskje ikke bare i det siste. La meg omformulere meg. Jeg er en jente som har mye hat i seg. Høres ikke så festlig ut, men jeg er svært feslig. Liker værtfall å feste! Nå faller jeg helt av hva jeg skulle ta opp.

Jeg liker egentlig svært få ting. Jeg er også ofte negativ om det meste. Men alltids når jeg blogger eller noe slikt, så fremstiller jeg meg selv som en sutterunge som ikke egentlig er så glad i livet. Men møter du meg, så er jeg jo så klart verdens lykkligste person. Så som oftest passer det seg best å blogge om det jeg ikke liker, eller ting som gjør meg sint enn å gå rundt folk å prate om det, for det er så slitsomt.

Noe som jeg har tenkt mye på i det siste. Hvordan i helvette har jeg klart å få folk til å tro at jeg er en snill person? Jeg er heller ikke personen som liker å høre om folks problemer. Ofte når de kommer til meg med problemene sine og jeg svarer, gir råd, det som egentlig forventes. Men så gir jeg _mine råd, jeg sitter der ikke å "såsås, det går bra" Jeg sier det jeg synes. Da blir de ofte sint på meg igjen, for det var jo aldeles ikke det de ville høre. Viss de ikke ville ha råd, så hvorfor spør dem da? Vi mennesker er så underlige.

Before you blame people, walk a mile in their shoes. And if they get mad, you are a mile away and you have their shoes!

Jeg liker dette bildet! :D Får meg alltids til å le xD

Jeg er blitt ett nattdyr igjen tror jeg. Det var svært godt å våkne på søndags morgen, høre på Secret Garden, trekke opp gardinen og se solen skinne i snøen. Men jeg liker ikke snø. Liker ikke vinteren i det hele tatt. Den gjør meg kvalm og deprimert.

Vi har nå startet på andre semester. Jeg har andre semester så fryktelig. Det er da jeg begynner å gå lei av alt, sliten og trett. Jeg detter av, henger etter, ingen viljestyrke til å gjøre noe. Jeg sitter oppe hele natten, gjør det jeg vil, og tenker fint lite på hva jeg burde gjøre. Men geez, hele studie jeg går på er noe forbanna tull. Hva skal jeg med actionscripting, eller konseptkunt, som jeg skal gjøre neste semester. Et helt semester med konseptkunst. Jeg har så totalt valgt feil studie. Det eneste jeg får ut av dette er bachelorgrad og kan gjøre hva faen jeg vil etterpå. Men jeg vil jo ha det gøy mens jeg klatrer til det stadie. Eneste oppturen dette semesteret er filmen vi jobber med.

På dager som disse, så kjenner man virkelig at hjemlengselen stryker en kald hånd nedover ryggen på en.

Project Crybaby - Trailer from Marianne Moxnes on Vimeo.

The world has ended.
He lies on the floor,
smoking a cigarette.
The memories haunt him,
and then,
the television turns on.